Til morgenen i dag så jeg første del i en serie som kalles Frelst på VGTV. Det er utrolig mange tanker som dukket opp da jeg så den, men først og fremst vil jeg bare si «Takk Jesus Revolution!»
Jeg kunne kanskje startet med en takk til Jesus, for det er han som har gitt nåde, fred, glede og hjelp, men jeg vil for all del ikke glemme alt det fantastiske jeg fikk og opplevde da jeg også var med i Jesus Revolution. Veldig kort ble jeg med i 2000 og var en del av arbeidet fram til 2006. Størsteparten av delen var jeg i Ungarn, men jeg bodde også to av disse årene i Oslo og var den del av arbeidet som foregikk der.
Hvis du har sett dokumentaren så skjønner du kanskje at det betyr at jeg også kjente Rut Helen som er hovedpersonen og produsenten av dokumentaren i VGTV veldig godt ettersom hun var med nettopp i denne perioden. Og jeg kan bare skrive med en gang at hu var ei fantastisk jente med godt humør, en utrolig bra stemme og mange inspirerende tanker som jeg husker den dag i dag!
Det gjør det jo nettopp veldig trist når man skjønner at hu nå ser tilbake på denne tiden som utrolig vanskelig og noe som hu kunne ønske seg å vært foruten. Det er det totalt motsatte av det jeg sitter igjen med! Jeg er nemlig utrolig takknemlig for årene jeg brukte i arbeidet og for at jeg fikk lov til å både lære mye, samt få være en del av et arbeid som hadde en drøm om å dele Jesu kjærlighet med hele Europa! Målet mitt er derfor ikke å prøve å fortelle at Rut Helen sine opplevelser var gale, for ettersom hu opplevde det slik, var det sånn for henne, men for meg var opplevelsen av det samme helt annerledes!
[stbpro id=»info»]Dette er mine helt egne tanker om saken skrevet på eget initiativ. Hvis du vil lese hva Paul Hockley, leder av Jesus Revolution tenker om saken kan det gjøres her.[/stbpro]
En drøm krever disiplin
Før jeg ble med i Jesus Revolution visste jeg godt at det var et disiplinert liv som ventet. Dette var opplyst om før du ble med og man var klar over at det ville være tidsplan, regler og lignende. Det var ingen overraskelse, men noe jeg totalt frivillig ble med på.
Noe jeg lærte da som jeg har hatt bruk for siden også er at hvis du har en drøm krever det disiplin for å se den bli virkelighet. Om jeg har et mål trenger jeg å være målrettet og være overbevist om det for at jeg faktisk skal kunne nå det. Hvis man ikke har det forblir det et mål som man ikke når. Hvis man har en drøm om å fortelle Europas ungdom om Jesus da trenger man også disiplin for å gjøre det. Det skjer ikke av seg selv, men det krever en kombinasjon av pågangsmot, frimodighet, utholdenhet, bønn og gode venner som står med deg i det hele.
Ledere som ledet med godhet
Karl Erik Bøhn skrev i sin tid verdens kuleste autografer og jeg husker godt at jeg fikk autografen hans da jeg var liten gutt. Han døde dessverre så altfor tidlig, men i Ungarn etterlot han seg en arv. I en nasjon kjent for mange autoritære trenere og der skolehverdagen i dag hadde fått mange norske lærere og elever til å gape, kom han som en annen type leder. Han ledet, men med et smil rundt munn og en helt annen godhet. I Jesus Revolution var det et tydelig lederskap, men det var ikke et autoritært lederskap som tvinga deg til å gjøre ting. Det var ikke et lederskap som hadde et mål om å vise alle at de var verdens beste ledere, men det var ledere som samtidig var vennene dine og som du kunne ringe når du ville om som gjorde sitt beste for at vi i arbeidet skulle trives og ha det bra, samtidig som vi fortalte Europa at Jesus elsket hver eneste innbygger. Med andre ord fulgte vi ikke et lederskap fordi vi ble tvunget til det, men rett og slett fordi vi ville det. Og jeg er så utrolig takknemlig for alt jeg lærte på den vandringen!
Det kan allikevel føles ensomt å være med i et sånt arbeid og spesielt hvis man blir sendt til utlandet, borte både fra venner, familie og de som kan være med å hjelpe. På denne fronten skjedde det store endringer mens jeg var i arbeidet også, og jeg husker godt regionale dager da ledere kom bare for å snakke med oss, høre hvordan vi hadde det og i Budapest gjorde det at turen gikk både til Szechenyibadet der vi hadde samtaler i 38 graders utendørsbasseng og deretter til Trofea Grill for å spise så mye vi ville. Har du vært på noen av disse stedene vet du hva jeg snakker om! Her fikk man mulighet til å snakke med lignende mennesker og ledere som man så opp til om hvordan man opplevde hverdagen, hvordan man hadde det på innsiden og hva som var enkelt og hva som var vanskelig.
Var smilet på ansiktet ekte eller falskt?
Etter å ha sett på de to første episodene føles det som om hovedvekten ligger på om man kunne være seg selv eller om Herrens sak var så viktig at man helt glemte seg selv, sin egen vilje, sin egen sak og sin egen mening. Gikk man seg rett og slett bort og mistet seg selv, mens man prøvde å redde verden? Hvis man leser Bibelen sier Jesus at «Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det!» så skjønner man jo det at det er noe bibelsk i det å sette Jesus foran seg selv. Det med selvfornektelse er jo ikke et populært tema, men det er helt klart noe bibelsk i det. Men, trengte vi så å fornekte oss selv i Jesus Revolution? Det var helt klart lagt vekt på det å ha en positiv holdning, og det å klage var svært uvanlig. Det å være positiv er noe som har hjulpet meg mye siden den gang, for når barna kommer å vekker en før 6.00 på morgenen og er klare for å leke, da hjelper det lite å klage, men en positiv holdning hjelper deg mye mer!
Det var mye å gjøre fra morgen til kveld, men størsteparten av dagen gjorde vi slikt vi selv hadde valgt. For mange så var drømmen i Jesus Revolution å danse og synge fra morgen til kveld, for andre var det å sitte bak en teknikker pult, mens andre heller satt ved datamaskiner og ordnet opp der, eller jobbet mer aktivt lokalt. Heldigvis for de fleste var jeg ikke med på å danse for da ville det sett slik eller slik ut (opptak fra da jeg gikk på videregående skole). I stedet jobbet jeg lokalt og mye med datamaskiner, nettverk og andre ting jeg likte godt. Videre i Budapest fikk jeg jobbe med det jeg likte best, menighetsarbeid. I tillegg hadde vi fridager hver uke der vi gjorde som vi ville og da gjorde vi alt mulig annet og har du lyst til å se ekte battle chess eller kanskje en Tic-Tac reklame er disse videoene resultater av fridagene vi hadde i Budapest! Jeg var også trøtt noen ganger, det er jeg fortsatt den dag i dag, men smilet var ekte!
Hva skal man gjøre med et så viktig budskap?
Evangeliet om Jesus er det mest fantastiske budskap på hele vår jord. Det er budskapet som kan gi oss frihet fra synd, byrder og ting som trykker oss ned. Det er det som gir frelse. Det er faktisk så viktig at det er viktigere enn alt annet. Men, det er viktig å ikke miste seg selv i jakten og håpet på å dele evangeliet. Det er utrolig trist at det er slik Rut Helen har opplevd det slik, men jeg snakker for meg selv når jeg sier at jeg faktisk opplevde å blomstre inn i oppgaver og talenter som Gud hadde gitt meg og som jeg har fått lov til å bruke videre i etterkant av tiden min i Jesus Revolution også.
Jeg håper at denne filmserien også hjelper deg Rut Helen å finne både deg selv og en Gud som bærer deg gjennom sanda når det bare er ett par fotspor du kan se!
